Heinrich Heine, en av de mest bemerkelsesverdige poetene fra tidlig 1800-tall, definerte seg selv som 'en av de første mennene i dette århundret', ironisk nok født i 1797, snarere enn i den selvproklamerte tidsrammen. Heine var en rastløs og hjemløs poet, en jøde blant tyskerne, en tysker i Paris, og en opprører blant borgerskapet. Hans berømte doppelgänger-dikt illustrerer den indre konflikten i hans sjel. Utvalget av hans verk, med tyske originaltekster og engelsk prosaoversettelse, gir en utmerket introduksjon til hans univers. Heine utmerker seg både som en skarp og frekk kommentator av politikk og samtidige hendelser, men hans virkelige geni kommer ofte til uttrykk i de følelsesladede diktiene som omfavner alt fra fortvilelse, sensualitet, sødme til selvspott. Han evner å trekke frem et helt spektrum av følelser inspirert av kjærlighet og den iboende døden.
