Helen Levitt (1913–2009) var en banebrytende fotograf født i Brooklyn, kjent for sin uavhengige tilnærming og en uendelig nysgjerrighet på verden rundt seg. Hun var assistent for den anerkjente fotografen Walker Evans og hadde vennskap med den legendariske Henri Cartier-Bresson, men hun skapte sin egen unike stil som satte et tydelig preg på fotografihistorien. Levitt er kanskje mest berømt for sine gatefotografier, der hun fanget barn som lekte i gatene under depresjonen i New York, i tillegg til å dokumentere kritttegninger på vegger. Hennes blikk strakk seg imidlertid også mot de voksne, og hun fanget øyeblikk preget av bevegelse, forbigående øyeblikk og en form for teater. Etter sin første soloutstilling ved MoMA i 1943, brukte hun mer enn et tiår på filmproduksjon, men vendte tilbake til fotografiet på slutten av 1950-tallet, nå i både farger og svart-hvitt. Hennes bilder er både lyriske og vittige, og de viser New Yorks gater som strømmer over av liv og uventet poesi. Boken inneholder 68 illustrasjoner som gir et dypdykk i Levitts unike perspektiv.
