I etterdønningene av andre verdenskrig tar Albert Camus oss med på en dyp refleksjon i sitt essay 'Helen's Exile'. Han utforsker opprinnelsene til overmot og fanatisme som har ført til lidelser i det tjuende århundre i Europa. Camus minner oss om at grekerne aldri sa at grensene ikke kunne overskrides; de advarte om at de som torde å bryte dem, ville møte ubarmhjertig straff. Med en kombinasjon av feiring av klassiske dyder som balanse og ro, samt en klar advarsel til sin samtid, tilbyr 'Helen's Exile' en grundig analyse av modernitetens natur. Dette verket er både en hyllest og en ettertanke som oppfordrer leseren til å reflektere over menneskets plass i en verden preget av konfrontasjoner og endringer.
