Etter den episke seieren til den røde armé ved Stalingrad, utvidet den sovjetiske øverste kommando sin motoffensiv til en omfattende vinteroffensiv som nesten fikk de tyske forsvarene i Sør-Russland til å kollapse. Historien har festet seg ved mange dramatiske triumfer den røde armé oppnådde i de innledende fasene av denne vinteroffensiven, som kulminerte i en hurtig fremrykning dypt inn i Donbas- og Kharkov-regionene i februar 1943. Men som ofte er tilfelle, har historien lurt sitt publikum av flere grunner. På den ene siden unngikk historikere fra Sovjetunionen, som var ivrige etter å skjule ambisjonene bak offensiven, bevisst å beskrive den reelle omfanget og de mange manglene den røde armé opplevde under gjennomføringen. På den andre siden har tyske og andre vestlige historikere, som ofte baserte sine beretninger på unøyaktige sovjetiske kilder, kun fokusert på de mest dramatiske aspektene av offensiven, og oversett mye av motstanderens handlinger, noe som førte til at de ikke fanget opp hans intensjoner.
