Boken "Al-Hussein" av Ali Altobchi gir en dyptgående analyse av Iraks ambisiøse program for å utvikle sin våpenindustri og styrke sine væpnede styrker, spesielt på 1970-tallet. I en tid preget av konflikter og ressurser, strakte Irak seg etter selvforsyning innen produksjonen av utstyr og ammunisjon til sine styrker. Denne innsatsen ble avgjørende, især i lys av den langvarige og kostbare krigen med Iran. Boken utforsker de mest kjente prosjektene, som utviklingen av ballistiske missiler, som førte til opprettelsen av en fabrikk for produksjon av rakett drivstoff i Hillah og en annen for montering av ballistiske missiler i Fallujah. Et av høydepunktene i denne utviklingen fant sted tidlig i 1988 da Irak deployerte al-Hussein ballistisk missil, en utvidet rekkevidde variant av den sovjetisk produserte R-17E 'Scud', for å ramme Tehran under den såkalte 'Krigen om byene'. Boken skildrer også hvordan al-Hussein-prosjektet ikke var enestående, men del av en større strategi for å styrke Iraks militære kapasitet.
