I denne boken utforsker vi fallskjermtroppenes bidrag til den defensive linjen ved Oder under slutten av andre verdenskrig. Vi tar for oss to spesifikke fallskjermenheter som, til tross for at de kjempet mot Sovjetunionen i krigens siste år, har vært betydelig mindre kjent enn sine kamerater fra de italienske og vestlige frontene. Disse kampene var i hovedsak rettet mot å bremse den røde armeens fremrykning mot Berlin, der de tyske troppene ble kraftig overveldet av fienden. Fallskjermtroppene spilte en avgjørende rolle under krigen, og deres status som eliteenheter, basert på spesialopplæringen de gjennomgikk, ble etablert tidlig i konflikten. De viste tidlig sitt høye kampverdi, selv i de mest ugunstige situasjoner på ulike krigsskueplasser. Den legenden som omga dem, ble imidlertid utfordret i krigens senere fase da de ikke lenger fikk mulighet til å trene i fallskjermhopp, og forberedelsene deres ble i stor grad lik de som ble gitt til ordinære soldater.
