I boken 'Tailships' utforskes den fascinerende historien om USS Hammerberg (DE-1015), USS Courtney (DE-1021) og USS Lester (DE-1022), tre destruktører som i 1970 ble sendt til Middelhavet for å demonstrere kapasitetene til et eksperimentelt anti-submarine warfare-system. Dette systemet, kjent som Interim Towed Array Surveillance System (ITASS), benyttet en pasiv towed array deteksjonsmetode, en innovasjon som skulle vise seg å være avgjørende i et havmiljø preget av intens sovjetisk militær aktivitet. I denne perioden var Middelhavet en arena for den storstilte marine rivaliseringen mellom USA og NATO-allierte mot den sovjetiske flåten, Voyenno-morskoi flot. Som 'Tailships' viste disse destruktørene seg å være effektive i kampen mot sovjetiske ubåter, noe som førte til økt fokus og ressurser fra den amerikanske marinen for å forbedre teknologi knyttet til passive towed array sonarer. Dette verket gir en inngående analyse av utviklingen av Towed Array-teknologien og dens betydning i den kalde krigen.
