Denne studien presenterer en ny og mer detaljert narrativ beretning om slaget ved Gazala, som fant sted fra 27. mai til 18. juni 1942. Slaget representerte et betydelig nederlag for den 8. armé under en langvarig kampanje og resulterte i det umiddelbare tapet av Tobruk, Cyrenaica, samt en lang retrett til Alamein-posisjonen. Verket gir nye detaljer om de mange trenings- og utstyrsproblemene som arméleder, generalløytnant Neil M. Ritchie, stod overfor i sitt forsøk på å oppbygge den 8. armé for en fornyet offensiv våren 1942. Med Rommel i posisjon for å igangsette sin egen offensiv, ble den 8. armé tvunget til å innta en defensiv holdning, og håpet om en motangrep mot en svekket akse-styrke ble deres eneste utvei. Videre gir verket materiale om hendelsene og feilene i de første dagene, noe som i stor grad plasserte arméen i en situasjon fra hvilken den ikke lett kunne komme seg. Denne studien revurderer brigadekampene ved å bruke mange opptegnelser fra nasjonalarkivet, Bovington-museet, Imperial War Museum, nettressurser og Bundesarchiv.
