Septuaginta, den antikke greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen, har hatt stor betydning for både jøder og kristne i det første århundre. Det er i stor grad denne oversettelsen, kjent som LXX, som de nytestamentlige forfatterne benyttet når de refererte til Det gamle testamentet. Derfor har ordforrådet og tankemønstrene i LXX hatt en avgjørende innflytelse på utviklingen av nytestamentlig teologi. Selv om både LXX og Det nye testamente er skrevet på koine-gresk, er det betydelige forskjeller i ordforråd og ordformer mellom dem. Studenter og forskere som ønsker å lese LXX, trenger derfor en pålitelig referanseguide for å navigere i de mange ordformene og betydningene som går utover nytestamentlig gresk. Den analytiske leksikon til Septuaginta presenterer alfabetisk hver greske ordform som finnes i den standard Rahlfs LXX-teksten, sammen med en detaljert analyse av hver form. Denne utvidede utgaven inneholder også grunnleggende definisjoner og retter opp feil som ble funnet i den tidligere utgaven fra 1994.
