Herr Knapps uforrettede saker av Lars Saabye Christensen

I 'Herr Knapps uforrettede saker' møter vi Herr Knapp, en mann som nylig har innsett at hans trofaste fasttelefon har sviktet uten at han selv var til stede da det skjedde. Denne situasjonen illustrerer et viktig spørsmål: Når var han egentlig til stede i sitt eget liv? Gjennom boken reflekterer han over en epoke som nå har ebbet ut, og plutselig kjenner han seg både deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange velger å si at han har 'rukket å bli' gammel, men for ham har ikke aldring vært en haster. Hvem haster egentlig etter å bli gammel? Denne tanken fører ham tilbake til barndommen, ungdommen, familiens og medmenneskenes omsorg, samt til kjærligheten. Han minnes spesielt sommeren i 1959 i Paris, da han og hans fremtidige kone gikk hånd i hånd gjennom gater fylt med kunst, og de delte øyeblikk fylt med franske dikt, særlig Verlaine. Men til tross for disse minnerike stundene, sliter han med å huske detaljene, som det berømte diktet om regnet som faller i Paris og berører hjertet hans. 'Hvorfor husker jeg ikke det?' undrer han. Regnet i Paris faller fremdeles, akkurat som minnene fra en svunnen tid.