I 1919 ble det inngått en avtale mellom Norge og Sverige som begrenset antallet reinsdyr som kunne flytte over grensen. Den norske staten ønsket å gjøre utmarka til sitt eget, noe som førte til omfattende flytting av samiske familier med reinsflokker. Myndighetene omtaler denne prosessen som en 'dislokasjon', mens det på samisk betegnes som 'bággojohtin', eller tvangsflytting. De nomadiske samene, som tidligere hadde migrert mellom Sverige om vinteren og Norge om sommeren, ble forhindret fra å returnere til Norge. I stedet ble de plassert ulike steder i Sverige, uten mulighet for å vende tilbake. De første som ble rammet av denne tvangsflyttingen, forlot hjemmene sine i den tro at de kun skulle være borte en kort stund. Elin Anna Labba, selvoppvokst i en familie som opplevde flytting på 1920-tallet, gir nå en gripende fremstilling av disse hendelsene gjennom de tvangsflyttedes perspektiv. Boken er basert på nesten hundre intervjuer med samiske individer som har vært berørt av denne skjebnen. Labba har også samlet beretninger, fotografier, brev og joiker, som sammen skaper et mangfold av stemmer fra de som ikke lenger har mulighet til å fortelle sine historier. Gjennom nyanserte skildringer av harde liv og de stolte reinsflokker som vandrer, gir boken et unikt innblikk i en tragisk del av samisk historie.
