I "Ethics" presenterer Dietrich von Hildebrand en dyptgående og nyansert fremstilling av verdibasert etikk, som bygger på Max Schelers etikk, men også går langt utover denne. I prolegomena til verket skisserer Hildebrand sin forståelse av fenomenologi. I de første fjorten kapitlene utvikler han en generell teori om verdi, der han skiller seg fra sine forgjengere ved å ikke begrense verdien til hva som er godt for mennesket. I stedet setter han fokus på det som er godt og verdig i seg selv, før man vurderer den positive innvirkningen på mennesket. Basert på dette utvikler han sitt karakteristiske begrep om verdireaksjon, der individet gir verdi dens rettmessige plass, samt hans konsept om personens transcendens i verdireaksjonen. Han revurderer dyder i lys av sin verdifilosofi, og plasserer dyder i sentrum av sin etikk lenge før gjenopplivingen av dyder i anglo-amerikansk tenkning. Dette verket står som et viktig bidrag til etikken, med en ny forståelse av hvordan mennesker relaterer seg til verdi og dyd.
