I samlingen "Himlene glitrer" viser Mona Høvring en fornyet side som poet. Med sin karakteristiske språklige rikdom og kreativitet tar hun leseren med på en reise fylt med temasettende forvandling og forløsning. Allerede i åpningens første dikt varsles det om betydningsfulle endringer i livet: «Jeg hadde ei svart glasskule,/ i den så jeg at jeg ikke var jente lenger,/ jeg var kvinne (...)». Boken inviterer til en dyp utforskning av det menneskelige sinn, preget av skarpe bilder og en rekke visjoner. Gjennom gåtefulle spådommer og meditative refleksjoner formidles en klartenkt humanisme som både utfordrer og trøster. "Himlene glitrer" er en enestående diktbok som blander skremmende og oppløftende perspektiver, og gir leseren en sterk og uforglemmelig opplevelse.
