I boken 'Hindutva and National Renaissance' presenterer forfatteren et dyptgående argument om at forsvaret av den hinduistiske sivilisasjonen ikke kan begrenses til individuell fromhet eller ritualer som pujas. For å overleve som en samlet gruppe må hinduer utvikle en ny tankegang som kan møte de stadig mer komplekse og internasjonale utfordringene som truer dem. Uten en slik omstilling risikerer de å bli utryddet i løpet av de kommende årtusener, på samme måte som de gamle sivilisasjonene i Hellas, Egypt og Babylon. Forfatteren trekker paralleller til den revitaliserte jødedommen etter andre verdenskrig, og hvordan en kollektiv innstilling har bidratt til å opprettholde denne troen livskraftig. 'Hindutva', som forfatteren definerer det, er denne kollektive tankegangen som forener indere fra Himalaya til Det indiske hav. Selv om en hindu kan være from og tempelene kan blomstre takket være hengivne tilhengere, er det den kollektive mentaliteten blant folket som virkelig betyr noe – ikke den enkelte persons fromhet i denne større sammenhengen.
