"Imperialismo pagano" er et tidlig verk av Julius Evola, skrevet i 1928 da han kun var 30 år gammel. Boken gir en dyptgående analyse av de historiske begivenhetene som preget Italia på denne tiden, spesielt i lys av Mussolinis regime og dets forhold til Den katolske kirke. Dette forholdet kulminerte i ratifiseringen av konkordatet i 1929, som ikke bare førte til etableringen av Vatikanstaten, men også markerte en katolsk retning i Italia under Ventennio-perioden. Publikasjonen representerer en stemme for det romerske tradisjonalisme og de romersk-paganske og imperialistiske ambisjonene som enkelte tradisjonelle tenkere ønsket å knytte til det italienske regimet. Evola og hans tilknyttede gruppe, kjent som Gruppe av Ur, benytter et klart og direkte språk for å formidle betydningen av den middelhavs-tradisjonelle verdien og forsvaret av den paganske romersk identiteten mot kristendommens innflytelse, som de betrakter som antitradisjonell, en del av den moderne subversjonen, og en kilde til de store moderne ideologiene.
