Edvard Munchs billedverden er en av de mest banebrytende i moderne kunsthistorie. Hans radikale modernitet i malerkunsten utgjorde en betydelig utfordring for samtiden, spesielt for kunstmiljøet i Berlin rundt 1900, hvor den norske symbolisten gjorde dype inntrykk. Munchs arbeid fikk anerkjennelse og støtte i Berlin, noe som ga ham muligheten til å videreutvikle sitt kunstneriske uttrykk. Publikasjonen er rikt illustrert og gir en innsiktsfull redegjørelse for Munchs forhold til Berlin. I 1892 ble den da ukjente Edvard Munch (1863–1944) invitert til en utstilling av Berliner Künstlervereinigung. Publikum ble sjokkert over hans fargerike og skisseaktige bilder, noe som resulterte i en furore han nøt godt av. Dette ga ham mot til å flytte til byen langs Spree-elven, hvor han oppholdt seg gjentatte ganger frem til 1908. Her lærte han seg teknikker for grafisk trykk og presenterte for første gang malerier i flere sammenhengende serier som skulle bli sentrale i hans kunstnerskap. Etter hvert begynte begrepet 'Nordens magi' (Stefan Zweig) å ta form i Berlin, et konsept som skulle følge Munch gjennom hele hans karriere.
