Ernst Ludwig Kirchner (1880 – 1938) er en av de mest betydningsfulle kunstnerne i det tjuende århundre, og mange av verkene hans har blitt ikoniske uttrykk for ekspresjonismen. Med en spennende balanse mellom selvkritikk og egosentrisitet skapte Kirchner et enestående og mangesidig kunstnerisk verk, debutert med et bemerkelsesverdig instinkt for så vel tidens trender som samfunnets ubalanser. Kirchner var en drivkraft i kunstnerforeningen 'Die Brücke', hvor han også var det mest radikale medlemmet. Han startet en lovende karriere som nådde sitt første høydepunkt i de ekspressive verkene fra hans år i Berlin. Hans skapende impulser ble sterkt påvirket av hva han selv beskrev som en av de 'loneliest times of my life', preget av en urolighet som gjentatte ganger tvang ham ut både natt og dag. Selv etter at Kirchner i 1917 fant sitt nye hjem i Davos, fortsatte livet hans å være fylt med spenninger og plettfri kreativitet, til tross for perioder med mental ustabilitet. Han var alltid opptatt av å sikre at verkene hans ble forstått korrekt, noe som drev ham til stadig å søke nye uttrykksformer.
