I "History of Rome, Volume X" tar den store romerske historikeren Livy (Titus Livius) leserne med på en reise gjennom Romas opprinnelse og utvikling. Livy ble født i Patavium (Padova) rundt 64 eller 59 f.Kr., og han tilbrakte mange år i Roma før han døde en gang mellom 12 og 17 e.Kr. Hans verk, skrevet i en tid der den keiserlige makten til Augustus erstattet det republikanske systemet som hadde vært dominerende i over fem hundre år, gir en strålende og levende fortelling om Romas vekst fra byens tradisjonelle grunnleggelse i 753 eller 751 f.Kr. frem til 9 f.Kr. Boken belyser både kollektive og individuelle dyder som var nødvendige for å oppnå og opprettholde en slik storhet. Av de 142 bøkene i dette omfattende verket, er 1–10 og 21–45 bevart i sin helhet, mens vi også finner korte sammendrag (periochae) av resten, bortsett fra bøker 41 og 43–45 som er tapt. Bøker 11–20 er helt forsvunnet, og av de øvrige finnes kun fragmenter og sammendrag. Den fjerde tiåret inneholder to gjenkjennelige pentader: Bøker 31–35 omhandler den andre makedonske krigen (200–196 f.Kr.) og dens etterspill, inkludert Romas økende hegemoni over Hellas og spenningene med Antiochos III fra Seleukidene.
