I den turbulente perioden som fulgte etter første verdenskrig, grunnla den unge greven Richard Coudenhove-Kalergi den Pan-Europeiske Union. Han presenterte en visjon om fredelig og demokratisk enhet i Europa, uten grenser, med en felles valuta og et enkelt pass. Hans politiske kongresser i Wien, Berlin og Basel tiltrakk seg tusenvis fra intellektuelle kretser og den kulturelle eliten, inkludert kjente navn som Albert Einstein, Thomas Mann og Sigmund Freud, som alle ønsket å se et Forente Stater av Europa skapt gjennom enighet. Grevens engasjement for denne samarbeidsidealismen provoserte Adolf Hitler, som i Mein Kampf omtalte ham som en 'kosmopolitisk bastard'. Både kommunister og nasjonalister, xenofober og populister, hatet greven og hans politiske prosjekt. Da nazistene annekterte Østerrike, klarte greven og hans kone, den berømte skuespillerinnen Ida Roland, så vidt å unngå Gestapo. De flyktet til USA, hvor han bidro til å forme den amerikanske politikken for etterkrigs-Europa. Coudenhove-Kalergis profil var så markant at han ble en sentral skikkelse.
