Vinteren 1927-28 tilbrakte Helge Ingstad og Hjalmar Dale tid som pelsjegere i den vilde, utemmede canadiske naturen. Fire år senere publiserte Ingstad boka «Pelsjegerliv», en utgivelse som har befestet hans plass i norsk litteraturhistorie. Denne boken har vært en betydelig inspirasjonskilde for utallige generasjoner av friluftsentusiaster og villmarkinger. Boken om Hjalmar Dale fungerer både som en biografi og som en fortelling om pionertiden i Canada. Dale var en sentral skikkelse innen miljøet av pelsjegere og gullgravere, preget av en sult etter eventyr. Med kano og hundespann reiste han gjennom øde og majestetiske villmarksområder, men etter hvert som tidene skiftet, forsvant de siste hvite flekkene på kartet. Dales død markerte en viktig milepæl og avslutningen på pionertiden i området. Møtet mellom Helge Ingstad og Hjalmar Dale var skjebnesvangert. Uten dette møtet ville «Pelsjegerliv» kanskje aldri sett dagens lys. Ingstad kunne lett ha returnert hjem etter noen mislykkede år i Canada, en skjebne som ville ha endret hans liv totalt. Et nytt kapittel i hans historie ville aldri blitt skrevet; Grønland ville vært uten hans fotspor, og han ville kanskje aldri ha blitt sysselmann på Svalbard. Mange friluftslivere inspirert av Ingstad, som Lars Monsen, Robert Sørlie, og Stein P. Aasheim, kunne kanskje ha ledet helt andre livsløp. Denne boken viser hvor betydningsfullt enkeltmenneskers liv og møter kan være, både for dem selv og for fremtidige generasjoner.
