I "Schweigeminute" tar Siegfried Lenz oss med tilbake til en varm sommer ved Østersjøen for mange år siden. På denne tiden er Benny Goodman og Ray Charles fremdeles populære, mens en dreibankspiller underholder i gatene. Når engelsklæreren Mrs. Petersen trer frem foran klassen, står alle elevene opp og hilser: "God morgen, fru Petersen." Boken utforsker utviklingen av kjærligheten mellom Stella og Christian, og hvordan lidenskapen måler seg mot virkeligheten. Dramatiske hendelser fører til at kjærligheten ser ut til å ta slutt, men den forblir samtidig uforgjengelig. Lenz skildrer hvordan kjærlighetens styrke kan overvinne døden, formidlet med en dyp empati, distanse og humor. Temaene om det forgjengelige, tidens flyktighet og den menneskelige lengselen etter fullkommen lykke veves gjennom fortellingen, og gir et sterkt preg av melankoli, som minner om Theodor Storm. Den lakoniske stilen i hans fortellinger fremkaller også refleksjoner over den eksistensielle kampen, lik den man finner hos Ernest Hemingway.
