I 2038 møter vi Jacinda (Jake) Greenwood, en forteller og lurer, som navigerer livet som en overkvalifisert turistguide for ultra-rik feriegjester i en av verdens siste gjenværende skoger. Tiden hopper tilbake til 2008, hvor vi finner Liam Greenwood, en tømrer som ligger på ryggen etter en arbeidsulykke, og ringer ut fra betonggulvet i et tomt herskapshus. I 1974 er Willow Greenwood nettopp sluppet ut fra fengsel, etter å ha sonet for sin stadig pågående rekke av miljøprotester; hennes forsøk på å gjøre opp for synder knyttet til farens tidligere omfattende og voldelige tømmerimperium. Tilbake i 1934 sitter Everett Greenwood alene, som vanlig, i sitt lønningsleir for lønnesirup, når han hører gråten til et forlatt spedbarn. Dette øyeblikket forvandler seg til et nett av kriminalitet, hemmeligheter og svik som vil følge familien hans i flere tiår. Gjennom hele fortellingen er trærne til stede som et stabilt, stille pulsslag under Christies lettfattelige setninger, og fungerer som en metafor for forvitring, motgang og overlevelse. Dette er historien om en intrikat mekanisme av liv, familiebånd og naturskjønnhet.
