Diktene i denne samlingen, å skrevet på det attende århundre i Bengal, uttrykker en dyptfølt hengivenhet for den store Mor Gudinnen, særlig i hennes manifestasjon som Kali – den mørke gudinnen, beskytteren av livets og dødens syklus. Forfatterens verk springer ut fra en bhakti- eller hengivenhetstradisjon, som gjorde opprør mot den brahman-dominerte hinduiske ortodoksien i sin samtid. Gjennom disse diktene blir leseren tatt med på en reise gjennom et bredt spekter av følelser – fra det ville og fortvilede i et forkommet barns skrik, til den fyldige og glade galskapen av en mann betatt av Gudinnens kjærlighet.
