En rørende fortelling om tre søsken som blir evakuert fra London for å leve på landet, mens de leter etter et permanent hjem – og en ny mening med familien. I 1940 er William, 12 år, Edmund, 11 år, og Anna, 9 år, ikke særlig opprørt over dødsfallet til den ikke så bestemoraktige bestemoren som har tatt seg av dem siden foreldrene døde. Men barna trenger en verge, og i de mørke dager av andre verdenskrig i London er det mangelvare på slike, spesielt hvis de håper å forbli sammen. Kan den massemessige evakueringen av barn fra London til landsbygda være løsningen? Det er en absurd plan, men de tar sjansen – holder sin situasjon hemmelig og håper på å bli plassert i et midlertidig hjem som viser seg å vare evig. Underveis flytter de fra ett bosted til et annet, og opplever både den grusomme ondskapen til fosterbrødre, de kalde realitetene med utendørs toaletter og den tomme magen som følger med. Men i det minste finner de trøst i landsbylivet.