Mellom 1979 og 1981 ble nesten to dusin barn brutalt drept i Atlanta, en grusomhet som fanget nasjonens oppmerksomhet og til slutt skapte et ramaskrik. Alle de drepte barna var svarte, og James Baldwin dykket dypt inn i disse forferdelige forbrytelsene. Han undersøkte ikke bare selve drapene, men også det svarte lederskapet i Atlanta samt Wayne Williams, mannen som ble stilt for retten for disse forbrytelsene. Til tross for bevisene som kun rettet seg mot to menn, førte avviklingen av barnas saker til at familiene ble nektet rettferdighet. Baldwin gir en skarp analyse der han peker på feilene ved integrasjon som den egentlige skyldige. Han skriver: 'Det kan ikke finnes en mer ødeleggende bevisføring for dette angrepet enn slakteriet av barna.' Som Stacey Abrams bemerker i sitt forord, har menneskeverdet til svarte barn, menn og kvinner alltid vært en gåte for Amerika. Fyrti år senere minner Baldwins skrifter oss om at vi aldri har løst det grunnleggende spørsmålet: Betyr svarte liv noe? Det moralske svaret er utvilsomt ja, men James Baldwin nekter å akseptere svaret uten videre.
