Den ortodokse kirke anser de hellige skrifter som kilden til tradisjon. Historiene i Bibelen utforskes og utdypes ofte i større grad gjennom liturgiske hymner, prekener og patristiske skrifter. Et slikt eksempel finner vi i evangeliet ifølge St. Lukas, hvor en synderinne salver Kristus med kostbart olje kort tid før hans lidelse og korsfestelse. Denne kvinnens historie blir trukket frem i den liturgiske tradisjonen i den ortodokse kirke i Den hellige uke, hvor hun fremheves som et eksempel på bot og grenseløs kjærlighet. I denne grundige, men lettfattelige studien blir de bibelske fortellingene utdypet gjennom både liturgisk og oratorisk tradisjon i kirken, med særlig fokus på greske og syriske manuskripter. Fronterte kilder, som prekener av Amphilochius fra Ikonium og Ephrem Graecus, presenteres her for første gang på engelsk, noe som gir et nytt perspektiv på disse tidligere utilgjengelige tekstene fra senantikken.