I 'Homo Aestheticus' argumenterer Ellen Dissanayake for at kunst har vært essensiell for menneskets evolutionære tilpasning, og at den estetiske evnen utgjør en grunnleggende psykologisk komponent i hvert menneske. Dissanayake utforsker hvordan kunst er nært knyttet til opprinnelsen av religiøse praksiser, samt seremonier knyttet til fødsel, død, overgang og transcendentale øyeblikk. Med utgangspunkt i sine erfaringer fra Sri Lanka, Nigeria og Papua Ny-Guinea presenterer hun eksempler på maling, sang, dans og drama som atferd som gjør det mulig for deltakerne å forstå og forsterke hva som er viktig i deres kognitive verden. Boken gir en grundig, elegant og provoserende analyse av estetisk atferd i utviklingen av vår art, noe som anerkjenner røttene i tidligere tenkere, mens den samtidig åpner opp for nye horisonter for de som kommer etter. 'Homo Aestheticus' er et must for alle som interesse for kunstantropologi.
