Giorgio Agamben, en av Italias mest betydningsfulle og originale filosofer, baserer sitt arbeid på en sjelden dyktighet innen klassisk filosofi og retorikk, grammatikere fra senantikken, kristen teologi samt moderne filosofi. I sin bok 'Homo Sacer' retter Agamben fokuset mot samfunnets konstitusjon og drøfter konkrete etiske og politiske konklusjoner knyttet til dagens samfunn, samt individets rolle i denne sammenhengen. Han undersøker problematikken rundt ren mulighet, potensial og makt, og setter disse problemene i relasjon til politisk og sosial etikk, i en tid der de tidligere religiøse, metafysiske og kulturelle forankringene har blitt svekket. Inspirert av Foucaults fragmenterte analyse av biopolitikk, dykker Agamben ned i den skjulte eller implisitte tilstedeværelsen av en biopolitisk idé i den tradisjonelle politiske teorien. Han argumenterer for at ideene og teoriene har røtter som strekker seg helt tilbake til de tidligste politiske traktater, noe som gir leseren en dyptgående forståelse av de komplekse samspillene mellom individ og samfunn.
