I "Winter Hours" reflekterer Mary Oliver over livets undere, fra skjulte skatter som skilpaddens egg til betydningen av å skape hjem. Hun deler sine overraskelser over den elegante og kraftfulle flukten til svanene, og utforsker de 'tusen usynlige båndene' som binder oss alle sammen liksom en usynlig kraft mellom individ og omgivelse. Oliver drøfter også sin egen poesi, samt noen av sine favorittpoeter, inkludert Poe, som skriver om 'vår uunngåelige skjebne', Frost, som mesterlig formidler at 'alt er i orden, men samtidig ikke i orden', og den 'ubestridelig glade' Hopkins. Hun tar oss videre inn i Whitmans verden, hvor poesiens kraft søker å gjenskape mirakler. I tillegg gir Oliver oss et innblikk i sitt 'private og naturlige jeg', et aspekt som fremover må tas i betraktning av enhver som ønsker å forstå henne.
