I sin bok "Human Capital" av Laura Robson avdekker historikeren de mørke sidene ved vårt såkalte humanitære internasjonale regime. Robson sporer en hundreårig historie preget av forsøk på å forvandle flyktninger til engangs arbeidskraft, og kaster lys over den dyptliggende forpliktelsen innen global humanitarisme til å utnytte og begrense flyktninger. Gjennom en omfattende oversikt av politiske tiltak over hele verden, fanger hun de fatale skjebnene til Balkan-flyktninger i det sene osmanske riket, Roosevelt sine hemmelige planer om å bruke tyske jødiske flyktninger som arbeidskraft i Latin-Amerika, samt dagens europeiske bestrebelser for å anvende syrere som lavtlønnede arbeidere i avsidesliggende områder i Jordan. Den internasjonale hjelpen til flyktninger har lenge blitt fortalt som en inspirerende historie der reformatorer utrettelig har kjempet for et system som skulle anerkjenne og garantere rettighetene til fordrevede og dispossesserte mennesker. Men som Robson viser, kan motivene bak moderne flyktningepolitikk ofte være sårbare for økonomiske interesser. Flyktninger har blitt lett bytte for den globale industrien.
