I boken *Humanism of the Other* argumenterer Emmanuel Lévinas for at det er både mulig og helt nødvendig å forstå menneskeheten gjennom andres menneskelighet. Han fremhever en ny forståelse av etikk, og skiller seg fra fenomenologene Hegel, Heidegger, Husserl og Merleau-Ponty, samt fra Platons og Kants idealisme og Nietzsches og Blanchots skeptisisme. Lévinas rehabiliterer humanismen og gjenoppretter dens løfter. Lévinas uttrykker skuffelse over revolusjoner som har endt i byråkrati og totalitære regjeringer, samt over nasjonale frigjøringsbevegelser som har ført til undertrykkelse og internasjonale kriger. Han påpeker at definisjoner av mennesket som subjekt, ego, syntese, identifikasjon, kognisjon og stemning lett kan føre til undertrykkelse, forfølgelse og drap. Med en dyp bevissthet om den lange historien av avhumanisering, som nådde sitt høydepunkt i Hitlers nazisme, undervurderer ikke Lévinas vanskelighetene med å forene menneskeheten. Gjennom sine refleksjoner tar han for seg de komplekse utfordringene knyttet til etisk ansvar og hvordan man kan nærme seg andre på en respektfull og meningsfull måte.
