I 1936 er tiden av essensielt betydning for Elisabeth Dored, en banebrytende kvinne i en tid preget av krig og konflikter. Hun har knapt tid til å samle det mest nødvendige før hun og ektemannen må unnslippe direkte fra en truende kuleregn i Etiopia, et geografisk og politisk brennpunkt. Deres rapportering om Italias invasjon av det afrikanske kontinent har vært en del av målet deres i flere måneder, og de har delt sine erfaringer med verden gjennom pressen og filmaviser. Elisabeth Dored, født i 1908 og utvist i 1972, var en pioner innen krigsreportasje, og hun skilte seg ut i en tid der kvinner ofte ble sett på som begrenset til hjemmet. Med sin unike bakgrunn, inkludert å ha hatt en gepard som kjæledyr, reiste hun til fjerne strender og utforsket krig og kulturer, fra Wilkins' ubåtekspedisjoner ved Svalbard til magedansere i Makedonia. Dored delte sine sterke meninger gjennom avisinnlegg og portrettintervjuer lenge før kvinnefrigjøringen fylte spaltene på 1970-tallet, og mot slutten av sitt liv ble hun en folkekjær forfatter. Hennes debutroman, 'Jeg elsket Tiberius', utgitt i 1959, markerer bare en del av hennes bemerkelsesverdige liv.
