Det er en utbredt oppfatning at Edmund Husserl (1859-1938), kjent som grunnleggeren av fenomenologi og lærer til Heidegger, ikke klarte å frigjøre seg fra rammen av klassisk metafysikk av subjektivitet. Mange mener at han aldri forlot synspunktet om at verden og den Andre er konstituert av et rent transcendental subjekt, noe som resulterer i at hans tanke forblir kartesiansk, idealistisk og solipsistisk. Den pågående utgivelsen av Husserls manuskripter har gjort det nødvendig å revidere en slik tolkning. I "Husserl's Phenomenology" bygger forfatterne på både Husserls publiserte verk og posthume materialer og inkorporerer resultatene fra den nyeste forskningen om Husserl. Boken er delt inn i tre deler, som grovt følger den kronologiske utviklingen av Husserls tanker. Fra hans tidlige analyser av logikk og intensjonalitet, via hans modne transcendentalfilosofiske analyser av reduksjon og konstitusjon, til hans sene analyser av intersubjektivitet og livsverden. Dette arbeidet tilbyr en ny og dypere forståelse av Husserls ideer og deres relevans i moderne filosofi.
