Hyperdraum utforsker dyptgripende temaer som tid og tap fra et unikt perspektiv. Fortelleren lever i nuet sammen med sin gamle mor, samtidig som han reflekterer over en fremtid uten henne. Han opplever fraværet av vennen Jacques Derrida, men føler hans tilstedeværelse sterkt. Historien beskriver en tilstand der tiden splittes opp i to bevegelige dimensjoner, som usikre og gjennomsiktige kontinent som smelter sammen og separeres, lik de to tårnene i kroppen vår som danner en helhet. Gjennom tekstens gang berører Cixous filosofiske refleksjoner knyttet til døden, litteraturens monument Montaigne, hverdagslivets mirakler, vennskap, minner og drømmer. En spesiell detalj av historien er sengebotnet som har vært i familien i generasjoner, hvor fortelleren nå oppdager at det ble kjøpt av Walter Benjamin i 1932. Her har Benjamin selv nedtegnet sine drømmer, håp og fryktsomme tanker i strålende farger av angst, fra knallblått til eldrødt hvitt.
