I boken "I Hamsuns kalosjer" tar Dag Hoel oss med inn i Knut Hamsuns hverdagsliv, der han ved hjelp av en stoppenål og ulltråd lappet sine utslitte kalosjer i kveldstimene. Disse enkle, hverdagslige handlingene blir til en refleksjon over livets minner og erfaringer som gir dybde og meningsfullhet. Hamsun er bestemt: "Jeg akter ikke at bruge de nye Galosjer!" Dette sitatet illustrerer hans klare livsinnstilling, preget av nøysomhet, en egenskap som Hoel selv anser som avgjørende for å bli rik på livserfaringer. Ifølge Hoel krever denne livsfilosofien allsidige ferdigheter; vi må kunne håndtere alt fra å safte rips til å skifte girwire på sykkelen, og fra å bruke symaskin til å filetere fisk. I vår moderne tid er det lett å glemme verdien av disse ferdighetene. Mens mye har forbedret seg, advarer Hoel om at vår livsstil fører til utryddelse av planter og dyr i en alarmerende fart. Han ser selv gleden i å dyrke poteter og purreløk, og han beskriver den spente undringen over når spirene endelig titter opp av jorden – en undring som holder ham engasjert i flere uker. "I Hamsuns kalosjer" er mer enn en hyllest til Hamsuns liv; det er en fortelling om fellesskap, dårskap og om høners plass i et liv fullt av puls og vekst.
