Beckett, Lacan and the Gaze

I denne grundige studien undersøkes det visuelle i Samuel Becketts verk, med særlig fokus på hvordan blikket fungerer som et sentralt element i hans skapelse. Blikket, parallelt med stemmen, spiller en avgjørende rolle, men tar samtidig form av en underlig upersonlig visuell dimensjon som vitner om fraværet av et opprinnelig blikkbytte. Dette blikkbyttet er essensielt for å etablere personlig identitet og for å åpne opp verden for begjær. Becketts verk viser et sammenbrudd av den konvensjonelle virkeligheten, samtidig som det fremhever visuelle elementer som øyne, speil og vinduer. Disse objektene peker på fraværet av en enhetlig representasjon, hvor masker og lukkede rom viser at det synlige er ugjennomtrengelig og blottet for dypere mening. Lys og mørke, sammen med spøkelsesaktige manifestasjoner uten opprinnelse, avdekker et rike som går utover identitetens grenser, hvor ingenting gir en form for mediering med det observerte, eller plasserer det i perspektiv. Becketts bruk av audiovisuell media beriker hans forskning på den uforanderlig reelle delen av eksistensen, som unnslipper vårt blikk. Denne studien gir en systematisk tilnærming til de essensielle aspektene ved det visuelle i Becketts litterære univers.