Dette er en gripende beretning om grusomhetene som utspilte seg i Warszawa-ghettoen, skrevet av den anerkjente arkivaren og historikeren som selv opplevde hendelsene. Gjennom anekdoter, historier og notater – noen så korte som 'i dag ble det slått ned på Zlota-gaten' – avdekkes de agoniserende, førstehånds vitnesbyrd fra mennesker som ble fanget i en virvelvind av meningsløs og uopphørlig brutalitet. I denne dagboken finner vi hele livshistorien i ghettoen, fra oppføringen av muren i november 1940, angivelig for hygieniske grunner, gjennom en kort, bedragende periode med ro, til de påfølgende massedrapene. Den skildrer mennesket testet av kriser, noen ganger preget av grådighet og egeninteresse, men oftere opplyst av øyeblikk av edelhet.
