I boken "Identitet" utforsker Francis Fukuyama hvordan identitet i stadig større grad har blitt en dominerende kraft i politikken verden over. I stedet for å basere seg på mer inkluderende og brede perspektiver, ser vi nå at nasjonalitet, religion, rase, etnisitet og kjønn har fått en fremtredende plass i samfunnets politiske diskurser. Fukuyama argumenterer for at vi har begynt å bygge murer i stedet for bruer, noe som har ført til en oppsplitting av fellesskapet. I 2014 advarte han om at amerikanske og globale institusjoner var i ferd med å bryte sammen, et syn han fikk bekreftet da politiske outsider-kandidater begynte å innta maktposisjoner to år senere. Den økonomiske nasjonalismen og autoritære tendenser truer nå den internasjonale ordenen vi kjenner. Populistiske ledere skaper en direkte og karismatisk forbindelse med såkalte "folket"—men definerer dette begrepet ut fra snevre identitetskriterier, som ofte ekskluderer store deler av befolkningen. "Identitet" fremstår som en presserende og nødvendig skrift, en advarsel om at det er avgjørende å gjenoppbygge fellesskapet for å motvirke de destruktive kreftene i dagens samfunn.
