I år 700 ble en bemerkelsesverdig uttalelse hugget inn i stein på gården Eggja i Sogndal, Sogn og Fjordane, i runeskrift. Den opprinnelige teksten lyder: '.ni s solu sot uk ni sakse stain skorin'. Over 1300 år senere kan dette uttrykkes på en annen måte: 'Steinen er verken oppsøkt av sol, eller skåret med sverd'. Denne språkhistorien tar for seg de betydelige endringene som har funnet sted i det norske språket mellom disse to versjonene. I verkets første del, som er en del av den omfattende serien 'Norsk språkhistorie' (NSH), får leseren innsikt i hvordan språket har vært brukt og hvordan folks interesse for språket har utviklet seg gjennom tidene. Verket gir også omtale av andre språk i Norge. Norsk språkhistorie i fire bind fremstår som en helhetlig vitenskapelig presentasjon av språkutviklingen fra urnordisk til moderne norsk, noe som har vært fraværende i tidligere verker. Dette bandet, 'Ideologi', innleder med en grundig diskusjon av ideologibegrepet, og er delt opp i fem kapitler. Ett av kapitlene fokuserer på historiografi knyttet til språkhistorisk skriving, mens de to andre tar en idéhistorisk tilnærming. Det første av disse kapitlene tilbyr et innblikk i norsk språkpsykologi fra et innenfraperspektiv, mens det andre belyser norsk språkhistorie fra et komparativt synspunkt. Videre utforsker ett kapittel forholdet mellom språklig praksis og geografisk forankring, mens et annet kapittel retter søkelyset mot språkpolitikk, planlegging og standardisering.
