I 'Duda eallimii' utforsker forfatteren en dyp forbindelse til naturen gjennom sine gripende dikt, som strekker seg over tid og rom. Hver tekst knytter seg til spesifikke steder, enten de er omtalt med navn eller er symboler på livets kontinuerlige syklus. Noen steder står som metaforer for viktige øyeblikk, mens andre alltid vil ha en varig betydning. Med en stillferdig og reflektert stemme gir forfatteren leserne både inspirasjon til glede og en dypere forståelse for takknemlighet. Samtidig anerkjenner hun at gledens lys kan falme, og hun tar oss med inn i de mørkere nyansene av livet.
