I "Love and Responsibility" presenterer Karol Wojtyla, før han ble pave Johannes Paul II, en dyptgående og veltalende forsvar for den katolske tradisjonen når det gjelder familieliv og seksuell moral. Med utgangspunkt i sine egne erfaringer som prest og biskop, formidler han sin overbevisning om at vitenskapelige disipliner som biologi, psykologi og sosiologi kan tilby verdifull innsikt i visse aspekter ved forholdet mellom kjønnene. Likevel argumenterer han for at en helhetlig forståelse kun kan oppnås ved å studere mennesket som en enhet. En sentral del av hans argumentasjon er kontrasten mellom personalistisk og utilitaristisk syn på ekteskapet og seksuelle relasjoner. Det personalistiske perspektivet betrakter ekteskapet som et interpersonlig forhold, der hver partners velvære og selvrealisering er av største betydning for den andre. Innenfor dette rammeverket kan ekteskapets fulle hensikt realiseres. I kontrast til dette er det utilitaristiske synet, der en seksuell partner sees som et objekt for bruk, som ikke gir rom for ekte forbindelse og vekst.
