Mellom 1870-tallet og 1920-tallet oppsto det en dynamisk vekselvirkning mellom nasjonalismen og internasjonalismen, som kulminerte i første verdenskrig, samtidig som Folkeforbundet ble opprettet. Kunstene spilte en sentral rolle i denne debatten, hvor de både bidro til utviklingen av nasjonale tradisjoner og la grunnlaget for nye ideer, objekter og nettverk som skapte forbindelser mellom nasjoner. Dette ga internasjonalister muligheten til å forestille seg en alternativ verdensorden. Denne samlingen av essays utforsker hvordan kunstene fungerte på en internasjonal arena i denne avgjørende perioden for nasjonsbygging, og hvordan de bidro til å utfordre nasjonale oppfatninger av statsborgerskap, samfunn, hjemland og morsmål. Samlingen er et resultat av det AHRC-finansierte forskningsnettverket 'Internationalism and Cultural Exchange, 1870–1920' (ICE; 2009–2014), som undersøkte historiene om kulturell internasjonalisme og deres historiografiske implikasjoner.
