Frankfurt-skolens arv er best bevart gjennom en immanent kritikk av dens forutsetninger og de konklusjoner som ofte ble trukket. I denne samlingen av essays skiller forfatteren mellom det som fortsatt er relevant og det som ikke lenger har livskraft innen Kritisk Teori. Denne tilnærmingen har som mål å belyse og demonstrere teoriens fortsatte aktualitet i det 21. århundre. Vi blir invitert til å reflektere over hvordan Kritisk Teori kan være et nyttig redskap for å forstå og navigere i et komplekst samtidslandskap.
