Imot kunsten er en prisvinnende roman av Tomas Espedal, tildelt Kritikerprisen og Gyldendalprisen i 2009, samt nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Boken tar leseren med på en poetisk og nærgående reise, der en ung gutts liv som forfatter utforskes. Den dykker dypt ned i temaer som slektskap og arv, og undersøker hvordan historier fra tidligere generasjoner former og påvirker etterkommerne. Med glitrende språklige bilder og sårbare refleksjoner, fremhever Espedal savnet som en sentral del av menneskelig erfaring. Kritikerne har hyllet verket; Frode Johansen Riopelle fra Klassekampen beskriver det som en beretning om savn, og uttrykker at Espedal fortjener å bli utgitt på førti språk. Stein Roll fra Adresseavisen påpeker Espedals unike evne til å skrive prosa av enestående kvalitet, idet han bemerker at ingen, verken i byene eller på landet, leverer en så vakker narrativ som Espedal. Johan Harstad, også han fra Klassekampen, roser Imot kunsten som en av de vakreste og viktigste bøkene i løpet av de siste årene, noe som avspeiler hans bekymring for at den høye kvaliteten på Espedals verk ikke når et bredere publikum. Dette beviset på forfatterens dyktighet og originalitet gir leseren en uforglemmelig opplevelse.
