I perioden mellom 1941 og 1945 mistet så mange som 70 000 fanger livet i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Nordvest-Tyskland. Det eksakte tallet vil aldri bli kjent. En betydelig del av disse dødsfallene var forårsaket av underernæring og sykdom, hovedsakelig tyfus, kort tid før og etter frigjøringen. I april 1945 svarte Michael Hargrave på en annonse fra Westminster Hospital Medical School som søkte 'frivillige'. På avreisedagen, som bare 21-åring, fikk han vite at han skulle sendes til Bergen-Belsen, som nettopp var blitt frigjort to uker tidligere. Denne øyenvitneskildringen, en dagbok skrevet til moren hans, gir et unikt innblikk i Michaels månedlange opplevelse i leiren. Han beretter med medfølelse om de forferdelige leveforholdene fangedet opplevde, beskriver sykdommene han møtte og sin desperate, ofte fruktesløse, innsats for å redde så mange liv som mulig. Midt i de uendelige grusomhetene får hans beskrivelser av hverdagens banalitet og diagrammer av leirens layout en ny mening.
