Boken "Imperial Rome AD 193 to 284" av Clifford Ando gir en banebrytende innsikt i den turbulente perioden kjent som 'kriseperioden' i det romerske imperiet. Denne epoken begynner med Septimus Severus' tiltrædelse i 193 og strekker seg frem til Diocletians opprinnelse i 284. Tradisjonelt har denne perioden vært ansett som preget av kaos og ustabilitet, noe som manifesterte seg gjennom den imponerende vekslingen av makt ved tronen. I løpet av årene 235 til 284 kom hele 18 ulike menn til makten, med en gjennomsnittlig regjeringstid på mindre enn tre år. Dette tallet fanger imidlertid ikke opp alle de slektningene og offiserene som også delte makten i denne perioden. Sammenlignet med det foregående århundret, fra Nerva til Commodus, fremstår denne epoken som nesten ubegripelig. Midten av århundret var også preget av dramatiske, om enn midlertidige, brudd på imperiets territoriale integritet, hvor store deler av både de østlige og vestlige regionene ble underlagt nye makter som tok over styret av romersk regjering, og fikk legitimitet til å lede millionene av innbyggere. Selv i de regionene som forble under direkte romersk kontroll, kunne en rekke utfordringer og forandringer spores.
