«Refleksjoner om vold» er en bemerkelsesverdig og kontroversiell bok fra 1906, som fortsatt skaper debatt i dag. I denne boken avviser Georges Sorel dekadensen i det borgerlige demokratiet og plasserer sitt håp i en heroisk vitalisme for arbeiderklassen, som bør oppnås med alle midler, inkludert vold. Sorel kritiserer republikanismen og parlamentarisk sosialisme i sin tid, men hans innsikter har en bredere relevans som strekker seg utover venstresiden og gir ham en plass som en forløper for fascismen. Gjennom å trekke på tenkere som Bergson, Renan, Vico og flere, fremhever Sorel myten som den drivende kraften bak politisk handling og presenterer myten om den generelle streiken som veien videre for syndikalistbevegelsen. Hans insistering på myten om den generelle streiken er lett å overføre til enhver gruppes kamp for selvbestemmelse. Dermed er hans kritikk av politikere, utopister og moderater i dag like relevant som den var for over et århundre siden. I utgaven fra Imperium Press er den originale oversetterens forord også inkludert.
