I Anne Garréta’s første roman på et tiår møter vi en familie som rammes av en uventet mani når faren får tak i en betongblander. I sin iver etter å modernisere alle aspekter av hverdagen, inntreffer en katastrofe når den yngre søsteren blir opslukt av betong. Gjennom lekne ordspill og en forførende verbal stil, utfordrer Garréta romanens form og visker ut grensen mellom muntlig og skriftlig språk i et forsøk på å konfrontere kommunikasjonens elastisitet.
