Er sosial integrasjon virkelig så gunstig som man skal ha det til? Dette er spørsmålet som stilles av den debatterende debutantforfatteren Louisa Yousfi, som har nordafrikanske røtter. Med inspirasjon fra den kjente algeriske forfatteren Kateb Yacine, som en gang sa 'Jeg har det bedre med å ikke være for kultivert. Jeg må bevare en viss barbarisme', utforsker denne provokative essayen måter å motstå den kulturelle og moralske hegemonien fra det franske 'imperiet'. Yousfi trekker inn et bredt spekter av kulturelle referanser, fra karakterene til Chester Himes og Toni Morrison til de tankevekkende raptekstene fra 'gateprofetene' Booba og PNL. Hun hyller dydene ved sitt indre barbariske jeg og hedrer de modige sjelene som nekter å bli 'innhegnet'. Ved å utfordre den konvensjonelle oppfatningen om at integrasjon alltid er en fordel, viser hun hvordan assimilasjon kan føre til tap av tradisjoner, religion, språk og kultur. I sine refleksjoner berører hun temaer som 11. september, den algeriske kolonitiden, mediedekningen av kjendiser med arabisk bakgrunn, og mye mer.
