***En av Waterstones beste bøker i 2022*** Denne boken tar oss med på en reise gjennom historien til pionerene innen antropologi, og deres oppdagelser blant sivilisasjoner som tidligere ble ansett som primitive og ville. Det som ble avdekket, utfordret imidlertid vår egen selvforståelse på fundamentale måter. I løpet av den sene 1800-tallet ble ikke-europeiske samfunn sett på som 'levende fossiler', som ga innblikk i hvordan den vestlige sivilisasjonen hadde utviklet seg. Antropologi fremsto som en spennende ny disiplin som tiltrakk de skarpeste akademiske sinnet. Men ved midten av det 20. århundre ble kolonialisme anerkjent som nært knyttet til utnyttelse, og utdaterte betegnelser som 'vill' ble umulige å støtte når såkalte 'siviliserte' mennesker hadde forårsaket så mye ødeleggelse gjennom to verdenskriger. Boken fokuserer på tolv sentrale europeiske og amerikanske antropologer som har jobbet i feltet, fra Franz Boas på Baffinøya på 1880-tallet til Claude Lévi-Strauss i Brasil femti år senere. Lucy Moore utforsker denne kortvarige blomstringen av antropologisk forskning og hva den betød for vår forståelse av menneskeheten.
